tobskut fail

Dagen er søndag 12.09, stedet er Austefjorden i Sund kommune, og jeg, min far og Kenneth skal sykle til Ågotnes. Jeg kjenner det sitrer, og er skikkelig klar. For meg går det i et behagelig tempo, som gjør at jeg nyter det. Tidligere på kvelden regnet det, og for øyeblikket er det opplett, men med våt veibane.

Vi sykler vel 1 mil da vi kommer til s-svingene rett før Hammersland. Den første går helt fint, og idet jeg går inn mot den neste, legger jeg meg ned for å få litt fart. Jeg ser over på andre siden for å se at det ikke kommer bil imot, slik at jeg kan gjøre svingen så lite krapp som mulig. Jeg oppdager plutselig at jeg har litt for stor fart. Iløpet av brøkdelen av et sekund, før jeg vet ordet av det, ligger jeg i asfalten. Farten min på det aktuelle tidspunktet, er ca 30km/t. Venstre lår tar imot det største trykket, videre går det utover albuen og øvre skulder på venstre side. Jeg har nok også tatt imot med venstre hånd, for den verker.

Jeg hopper og spretter bortover, før jeg til slutt stanser. Min far kommer i hundre rett bak meg, og klarer å stoppe farten tidsnok til å ikke meie meg ned. Jeg kjenner umiddelbart at jeg har fått en skikkelig trøkk i låret og i hånden, men første konklusjon er at ingenting er brukket. Jeg er egentlig forberedt på å sykle videre, men mine trofaste følgesvenner ønsker ikke det, og sørger for at min mor kommer og henter meg.

Utover kvelden får jeg veldig vondt i hånden, og bestemmer meg for å ta en tur til legevakten neste dag. I det jeg trer inn døren til Bergen Legevakt ser jeg en kø på 10-15m og jeg ser for meg mange kjedelige timers venting. Men køen går forholdsvis greit, og jeg kommer i luken etter 10-15 min. Køen inn til røntgen er noe det samme. Legen ser fort på det, og sier vi tar røntgen. Resultatet var gledelig, det var ikke brudd eller brist, men bare en kraftig forstuing.

Alt i alt er jeg flau og skamfull over at jeg kan gjøre en så dum feil. Selvfølgelig kunne jeg ikke ha en slik fart som jeg hadde med en så krapp sving, og våt veibane. Jeg skjemmes. Men det er nok og mangel på erfaring.

Litt galgenhumor i øyeblikket etter hendelsen, gir utslag i at man er ikke en skikkelig syklist før man har hatt en velt. Og i dag fikk jeg en liten trøst i at også de proffe kan gå over ende. Edvald Boasson Hagen veltet i Montreal. Konklusjon, jeg gjør ikke dette igjen. Ikke på denne måten hvertfall.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i trening, Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s